22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge

Rapport fra Skárfvággi/Skardalen kulturlandskapsområde i Troms - august 2011

Skjøtselsarbeidet er i god gang i Skárfvággi – Skardalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms.

Bilde 1 (til venstre) : Befaring med prosjektets styringsgruppe, Skardalen. Bilde 2 (til høyre): Kattefot (Antennaria dioica) blomstrer opp når det særegne kulturlandskapet blir skjøttet.

Det har vært oppstart og delvis gjennomføring av noen kartlegginger, både i forhold kulturhistoriske og biologiske verdier samt skredkartlegging. Skredkartlegginga vil være viktig for arealplanleggingen av området, samt næringsutvikling og videre kulturlandskapsarbeid i Skardalen, og er utført av Vegvesenet. Den kulturhistoriske kartlegginga er utført av Sametinget, mens den biologiske delen tas hånd om av Ecofact.

Oversikt over artikler på denne siden

22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Bygda Skárfvággi/Skardalen ligger i Nord-Troms i Gáivuona suohkam/ Kåfjord kommune. Historisk sett har området vært befolket av samer, nordmenn og kvener.

Den samiske befolkningen kan spores så langt tilbake det finnes skriftlige kilder. Den kvenske innvandring antas å ha kommet på 1700-1800-tallet. Fast norsk bosetning ble i hovedsak etablert på 1800-tallet.

Sjøen, skogen og jorda har vært grunnlaget for bosettinga, der «fiskarbonden» drev jordbruk i kombinasjon med fiske.

Skárfvággi/Skardalen er et typisk eksempel på ei sjøsamisk bygd, med tradisjonelt bosettingsmønster og lang tradisjon i driftsformer. Bygda ligger vakkert til, frodig og omsluttet av bratte fjell, og med utsyn til indre og ytre fjordstrøk. Området har mangfold av ulike kulturmarkstyper med stor historisk dybde og mange kulturminner fra ulike tidsepoker.

Småbrukene er plassert på terrasser langs fjorden i bratt terreng. Jordbrukslandskapet kjennetegnes av flere små jordstykker som ligger i mosaikk mellom gamle veier, steinrøyser, steingjerder, åkerholmer og kantskog.

Topografien vanskeliggjør maskinell drift og det har ført til at gamle driftsformer er blitt holdt i hevd helt fram til vår tid. Det har bidratt til urterike slåttenger, beitemark, beitehager og beitebakker langt opp i fjellsiden. Videre oppover og innover i høyfjellet finner man reindrift slandskapet. Skárfvággi er i dag et eget reinbeitedistrikt, et sommerdistrikt som trolig har røtter svært langt tilbake.

I sjøsamisk kultur har også fjæra hatt stor verdi som utmark. Fjæra ble brukt til beite og slått og til høsting av tang.

Oversikt over artikler på denne siden

22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge

HØSTINFO 2011 om kulturlandskapsprosjektet i SKARDALEN.

A:     Grunneiertiltak:

Det er innkommet søknader om kulturlandskapstiltak fra 13 grunneiere i Skardalen. I tillegg har Skardalen bygde- og kulturlag  søkt om 7 fellestiltak.

Iflg. info fra Fylkesmannen’s landbruksavd. er nesten samtlige søknader innvilget, noen med mindre ”justeringer”, og tilsagn er sendt den enkelte grunneier fra Fylkesmannen’s landbruksavd.  En del av grunneiertiltakene skal utføres av Nils Samuelsen. Han startet opp arbeidet i Skardalen i begynnelsen av august, og vil selv kontakte den enkelte grunneier, og avtale oppstart av arbeid på eiendommen.  Pga. arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold er det mest praktisk at Bygde- og kulturlaget opptrer som arbeidsgiver, og foretar utlønning til ham. Dette ble praktisert i fjor, og gikk veldig greitt.

Ellers er de fleste av grunneierne kommet godt i gang med sine tiltak, og noen er allerede ferdig med det de hadde tenkt å gjøre i år. Det er flott, for det er litt viktig at vi klarer å utføre det vi planlegger og søker midler til å gjennomføre.

1.  Innsamling gammel netting og gjerderester.

Mye av tidligere utmarksgjerder i Skardalen er de senere år tatt ned og fjernet, men fortsatt finnes det en del delvis nedfalte gjerder i  bygda, som burde vært fjernet.   

Det er grunneiers ansvar å holde  orden på gjerdene på eiendommen.

Skardalen bygde- og kulturlag har satt i gang innsamling av gammel netting, piggtråd og streng. De fleste i bygda har vel ”oppdaget” at det er etablert ”oppsamlingsplass” for gammel netting, piggtråd og gjerderester i svingen der ”Egnarhuset” stod.  Vi vil i første halvdel av oktober  bestille en stor avfallscontainer fra Avfallsservice, og etter komprimering av nettingbuntene, blir de kastet opp i containeren. Containeren  blir stående i Skardalen en ukes tid. Grunneiere som ønsker å bli kvitt gammel netting, må bringe det til oppsamlingsplassen

innen 10. okt -11.

2.  Skredkartlegging i Skardalen.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag av Skardalen Settefisk og Skardalen bygde- og kulturlag foretatt skredkartlegging i Skardalen.  Rapporten er nå kommet, og konkluderer  med at området hvor settefiskanlegget er etablert oppfyller plan- og

bygningslovens krav til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse 2, mens resten av bygda ifølge rapporten fra NGI derimot ikke oppfyller plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred.   Rapporten er hittil ”spredd ut” til følgende: Magnar, Gerd, Per Kristian, Idar, Jan Ole, Ivar og Per L.  De som ønsker det, kan sikkert få se den hos de som allerede har fått den, eller du kan få rapporten tilsendt ved å kontakte undertegnede.

Regner med at skredrapporten blir tema på neste ”bygdemøte”.

3.  Botanisk kartlegging i Skardalen.

 I regi av fylkesmannens miljøvernavdeling er det i sommer foretatt kartlegging av planter og vekster på utvalgte steder i bygda. Rapporten fra denne kartlegginga er ennå ikke kommet.

4.  Skilting av stedsnavn.

For at gamle stedsnavn ikke skal gå i ”glemmeboka” , har Bygde- og kulturlaget laget en oversikt over navnene langs Cealluveien, langs skogsveiene i ytre del av Skardalen, og langs den gamle veien opp Skardalen til Gammen. Vi har fått laget 54 skilt med stedsnavn, og

fått satt opp skiltene langs Cealluveien og langs skogsveiene i ytre  Skardalen.

Det gjenstår å sette opp skiltene oppover dalen til Gammen.

5.  Reparasjon av vegen forbi Ruovddas.

Veien opp dalen forbi Ruovddas har siden forrige reparasjon vært utsatt for utgliding og ”vanngraving”, og det var nødvendig på nytt å prøve å reparere veien gjennom dette vanskelige området.  Vi har fått en minigraver til å rette opp veien, slik at den nå er i bra stand.         Håper det holder i noen år.

6.  Utsiktsrydding – rensking skog og kratt nedfor E-6 forbi Skardalen.

Det meste av skog og kratt nedfor E-6 gjennom Skardalen er nå hogd ned, slik at trafikksikkerheten i bygda er kraftig forbedret, samt at utsikten til fjæra og fjorden nå er

helt topp.

7.  Slått/sommervedlikehold bygdeveien, Cealluveien og skogsveier.

Det er foretatt klipping/slått av bygdeveien, Cealluveien og skogsveiene i ytre Skardalen.

Bygde-/kulturlaget har anskaffet en beitepusser, slik at man kanskje får slått bort ildtuer og kratt. På vårparten ble utsatte grøfter og stikkrenner rensket for å forhindre vannskader.

Ellers er en del gamle saustier rensket for kratt og småskog, slik at de er brukbart framkommelige igjen.

8.  Beitegjerde – Ytre Skardalen.

I ytre Skardalen ble det laget et inngjerdet beiteområde, spesielt beregnet som beiteområde for villsauene på våren/forsommeren. Det viste seg vanskelig å holde denne saueflokken inne i  gjerdet, da de likte seg bedre i ”frihet”.

Prosjekter for neste år – 2012.

Vi ber grunneierne tenke på mulige prosjekter for neste år, både på egen eiendom samt i bygde-/kulturlaget’s regi.  Styret i bygde- og kulturlaget må i desember 2011 sende inn budsjettforslag for tiltak i 2012 til Fylkesmannen, slik at vi får tildelt tilstrekkelig med midler  i 2012.   Kom gjerne med innspill om mulige prosjekter/tiltak til oss i styret.

Vennlig hilsen

Styret i  SKARDALEN BYGDE- OG KULTURLAG

Magnar (tlf 911 10624)     Per K. (951 46129)     Gerd (478 24030)           Per L. (920 65373)   

Oversikt over artikler på denne siden